Og verden slik jeg kjenner den kommer til å forandre seg drastisk..

hmm.. høres kanskje litt sært ut, men det er faktisk ganske så sant.

Jeg fikk ett brev fra skolen i Danmark som jeg har søkt meg innpå. Og jeg kom inn. Dette er jo fantastisk tenkte jeg med en gang og hoppet rundt og så mer ut som en tulling en vanlig. Men nå, etter alt har roet seg ned og det har faktisk gått opp for meg at jeg er ikke så tøff som jeg tror. Jeg er egnetlig ganske pyse. Det er ikke det at Ålborg og Danmark er så jævelig langt unna, det er mer det at jeg skal dra bort fra Gjøvik, Lillehammer og Raufoss.. Mine steder. Har liksom så utrlolig mye gode minner herifra.

Oppveksten min i åsen på Raufoss, livet på ungdomskolen og starten på min til nå største livsglede, hesten. Vidregående og russetiden på Gjøvik. Leilighetene og stundene der. ALL festinga. Både på Gjøvik og ikke minst Lillehammer..

Spesiellt sommern som var på Lillehammer. og høsten... men sommern var spesiell.

Møtte jo denne FANTASTIKE saken av en gutt, som jeg trodde i starten bare var en jeg skulle danse med ute på byen den ene kvelden.. Men neida, noen skal bare ikke gi seg og det ble til den kanskje beste sommer'n noen sinne. Og det var ikke bare han, det var alle de fantsisk ålreite menneskene som jeg traff i forbinnelse med at jeg var med han. Det var veldig ålreit. Og jeg er evig takknemsom for at jeg fikk muligheten.

Jeg har jo ikke lyst sånn egnetlig å dra, men samtidig så føler jeg at jeg må komme meg litt bort fra Oppland nå.. Utvide horisonten som dem så fint sier. Kan bli godt å komme seg bort fra alle minne som disse stedene minner meg på hele tiden. Noen ganger er det fint, men stortsett veldig vondt. Å vite hva man hadde, også mistet man det. Opptil flere ganger tilåmed.

Så man må nok noen ganger ta ett oppgjør med fortiden. Herre, det hørtes veldig stort ut. men det er noe sant i det. Noen ganger må man bare la fortiden være fortiden, selv om det gjør vondt, og bevege seg fremover og forbi.

Så mitt danske eventyr starter 25 juli. Skolen starter dog ikke før 27, men man må jo faktisk ha meg seg ett 650kg tung hest på henger'n nedover pluss en helt haug med utstyr! Man har jo faktisk utrolig mye utstyr til dette dyret. Selve reisen antas å ta to dager. Første etappe er til Helsingborg eller Malmø, der må hesten OG vi sove (det er regeler som sier noe om hvor lenge en hest har lov til å stå på transport) også starter vi friske og raske på andre etappe som går derifra og over til Malling (rett utenfor aalborg). Kommer til å bli et festlig men hardt halvår.. Vi får se om jeg er flink nok når opptaksprøven kommer slikt at jeg kommer inn som praktikant etter dette halveåret i Malling.

For de som lurer på hva jeg faktisk skal i malling, så er det først ett halvtårskurs med hest som hovedfag. Skal gå ved den Danske landbrukshøyskole. Så hvis jeg klarer inntaktet til praktikant, så begynner reisen mot drømme jobben (enda ihvertfall) som Berider på Grand Prix nivå i Dressur.

Men en ting som må sies, denne personen som jeg snakker om fra lillehammer. Han er en helt fantasisk fyr. Skulle virkelig ønske at vi funka, men det gjorde vi ikke. Jeg savner deg helt utrolig enda, men jeg må bare akspetere at du beveger deg videre.. Og det burde jeg også..