å kjære fylleangst?

Er det noe jeg kan, så er det å ha fylleangst.
Den gusomme snikende følelsen av paranoia og kvalmhet. Den ekkle følelsen av å VITE at du har driiiti deg ut sikkelig sinnsykt hardt i går.. Den følelsen man bare trekker dyna lenger over hodet og håper på å synke ned i ett hull.

Den hadde jeg i helga.

Joa, jeg hadde da en ålreit Valentines day, fikk kun en oppmerksomhet av min kjære søte samboer Anette.. alle andre hadde glemt meg, og det var kjett .. Anyhow, jobben var kjedelig. Som alltid. Men høydepunktet var når jeg og Anette var å besøkte Marius og Kristian på Jørstadmoen (militær leir for dere som ikke vet) for å se på film. Valget havnet på den gode gammle "The Waterboy" med Adam Sandler, som for øvrig er genial...
Men jeg og Anette søta hadde jo andre planer, så turen gikk sørover igjen til Lillehammer hvor det var fest hos Marius og Joakim! Og dette tok av. Som vanlig. Mia ble MØKKINGS! Som vanlig. Jeg snakker ikke i det stadiet hvor du begynner å fnise eller snakke utydelig. Men da du ikke klarer å gå rett eller se hvem som står forann deg.. Jeg skulle kanskje ikke drukket den vinflaska i tillegg alikevell..

Og vi beveger oss videre. JEg endte ihvertfall opp på Jørstadmoen, hvor jeg klarte å drite meg ut. Som vanlig.. Men nok om det. Poenget er at jeg husker ingen ting! Og det kjentes ut som om jeg skulle dø når jeg fikk høre det fra en veldig edru Kristian dagen derpå. Han hadde jo hatt det festlig! Det høres ut som verdens teiteste unnskyldning, I KNOW! Men det var faktisk sant. Slik skjer når man må på død å liv ha i seg denni spriten.. :/ Våknet opp med den verste bakrusen, på ett sted jeg ikke helt var sikker på hvor var.. Fryyyktelig festlig.

Men men, kvelden var jo koselig.. Fordi jeg fikk tilbringe den med Kristan først på dagen, og Anette og Lisberntbebi på kvelden! :D









Snuppane! :D