when the truth hits you in the face like a stranger..

Hva gjör man egentlig når man finner seg selv med de drömmene man hadde knust i tusen biter? Og alt det man trodde man ville ha, viste seg og ikke väre noe man kunne tenke seg overhodet?

jeg finner meg i en netopp slik situasjon. Min dröm knuste. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjöre med meg selv.

Situasjonen er nå slik, at etter ett halvt år på skole i Århus, så skulle jeg ut for å arbeide på en stall sör på jylland, närmere sagt i Hedensted like ved Vejle. Troppet opp med hest og store ambisjoner. Men livet viste seg å väre noe helt annet en det jeg hadde trodd. Og jeg hadde ikke en gang den rosenröde versionen av hvordan det skulle väre. Jeg ble inkvartert i en elendig leilighet som ikke var ferdig stilt, den ar mökkete og kald. Og jeg var helt fuckings alene.

Lang historie fortalt kort, så holdt jeg en uke- en uke med lite mat, 13t arbeidsdager( med halvtimes pause), 15 hester omdagen som jeg skulle ri (hvorav 80% ikke var fullstendig innridd og derav relativt farlig å pröve å sette seg opp på) etter tre dager kom det to jenter fra sverige, men de hadde absolutt den samme mening som meg, og dro den samme dag da jeg tok avsted. Men problemet ble jo stort da jeg hadde en hest jeg skulle ha med meg også! Men etter en helt hellvettes mange telefoner til foreldre, bror og verdens beste venn så kom jeg i mål. Kompisen min kom og hentet meg lördag morgen med henger, foreldre betalte hengeren og disel og bror fikset ny stallplass til meg i Helsingborg og jeg fikk bo hos han.. Tårene trillet da Alexander komm å hentet meg fordi jeg var bare så lettet.

jeg höres sikkert ut som en mega pingle, men jobben i seg selv skulle jeg klart. Det var alt annet. Ille sjef, dårlig og lite mat, dårlig boforhold og ikke minst, hestene hadde det forferdelig der. OG jeg arbeider ikke ett sted hvor de driver med dyremisshandling. ingen utegang, små trange bokser eller spillt som var mökkete. Det er ikke slik jeg driver med hest. Det ödla alt jeg synes om hest og mistet totalt lyst til at arbeide med hest.

Så jeg sitter nå i Helsingborg, med hesten trygt forvart en veldig fin stall- men jeg aner ikke hva jeg skal gjöre med meg selv... Jeg pröver å plukke meg selv opp etter at allt jeg trodde jeg ville, ikke var det jeg ville idet hele tatt.